Har man i landet narnia

Bøkene er et eksempel vid portalfantasy. Historien handler ifall ei gruppe britiske små människor såsom reiser vid magisk vis til landet og verdenen Narnia. detta er inom alt åtte ungar såsom reiser til Narnia, inom skiftende grupper. inom Narnia bidrar barna til å bekjempe onde krefter og opprettholde fred inom landet. Noen från historiene er preget från å være dannelsesreiser for barna.

I Narnia hersker løva Aslan, vilket både plats tillsammans med da verdenen ble skapt, og såsom innsetter barna såsom konger og dronninger från Narnia. Aslan er både streng og mild, opphøyet og nærværende, og er enstaka mentor for barnas utvikling gjennom bøkene. inom flere från bøkene gjøres detta et poeng från at barna er forandret til detta bedre når dem kommer hjem fra Narnia.

Innbyggerne inom Narnia er ei blanding från skikkelser fra britisk folketradisjon (kjemper og dverger) og antikke myter: fauner, dryader, kentaurer og enstaka enhjørning. Her finnes også talende dyr og trær. Noen bifigurer inom gjesteroller er den greske vinguden Bacchus, julenissen, minotaurer og varulver. Blant dem figurene såsom er frie oppfinnelser fra Lewis’ side, er særlig myrvrikkeren Dysterpytt («Puddleglum») minneverdig.

Bøkene äger ulike litterære forbilder. Stemningen inom bøkene er dels modellert etter Lewis’ personlig lesning såsom små människor, blant annet Edith Nesbits bøker. Reisen til detta ytterste hav äger noe från den samme strukturen såsom den kjente boka En pilegrims vandring (1678), tillsammans med sine mange møter tillsammans med personer såsom representerer ulike karakterbrister / synder.

Dannelsesidealet inom bøkene ligner detta man finner inom eldre barnelitteratur: mot, lojalitet, plikt og rett, og vård. detta er samtidig et gjennomgående trekk från opprør og revolt inom bøkene. Å gjøre detta rette betyr for Lewis ofte et brudd tillsammans med dem etablerte strukturene.

Det er mange kristne elementer inom bøkene. maximalt påtagelig er skapelsesscenen inom Drømmen ifall Narnia, Aslans offerdød og oppstandelse inom Løven, heksa og klessskapet, og endetidselementene inom Den siste striden. Den gjennomgående opplevelsen från Aslan vilket Kristus-skikkelse, venn og veileder er likevel detta sterkeste kristne preget. Mange leser likevel bøkene uten å legge vekt vid dette.

Tiden løper annerledes inom Narnia enn inom den virkelige verden. Når barna fra Løven, heksa og klesskapet kommer tilbake til Narnia en kalenderår senere inom Prins Caspian, besitter detta gått 1300 kalenderår inom Narnia. Hendelsene inom dem følgende bøkene er tettere sammen inom tid; detta går 3 kalenderår inom Narnia-tid fra Prins Caspian til Reisen til detta ytterste hav, og deretter 50 kalenderår til handlingen inom Sølvstolen.

Lewis utga bøkene inom ett rekkefølge vilket ikke samsvarer tillsammans med deres plass inom Narnias historie. Først kom dem fire bøkene tillsammans portalreiser til spennende eventyr, deretter ei femte lärobok (Hesten og hans gutt), hvor detta ikke er noen portalreise mellom Narnia og vår verden. Til slutligen skrev denne dem to bøkene liksom etablerer ei kristen tidsramme rundt Narnia-verdenen: skapelsen og endetiden.

Bøkene plats illustrert från Pauline Baynes (1922–2008), likt tidligere hadde illustrert ei volym från J.R.R. Tolkien, Farmer Giles of Ham (1949), og senere ble ett mye brukt illustratør.

Løven, heksa og klesskapet (1950) er både den første från bøkene og den maximalt kjente. dem fire søsknene Peter, Edmund, Susan og Lucy Pevensie (fra 8 til 13 tid gamle) er inom 1940 flyktninger fra London inom et stort byggnad vid landet. inom et stort klesskap finner dem ett portal til Narnia. dem deltar inom et frihetsopprør for å bekjempe Heksa Hvit, såsom äger holdt landet inom et jerngrep, og dem innsettes vilket konger og dronninger från Narnia. Ifølge narniansk kronologi er dette den andre boka inom serien.

Prins Caspian (1951) følger dem samme fire barna. Her hjelper dem prins Caspian tillsammans med å gjenvinne makta inom kongeriket Narnia fra hans onkel Miraz. inom ett massiv kampscene deltar vandrende trær inom kampen vid den gode siden. Ifølge narniansk kronologi er dette den fjerde boka inom serien.

I Reisen til detta ytterste hav (1952) følger tre unge den unge kong Caspian fra den forrige boka vid hans reise for å bli kjent tillsammans øyene øst for Narnia. dem tre barna er Edmund og Lucy Pevensie og deres fetter Eustace Scrubb. vid dem seks øyene dem besøker blir ulike synder demonstrert: slaveri, grådighet og forfengelighet. Den talende musa Rippipip er også ett hovedperson inom boka; han er selvbevisst og meget ridderlig. Ved verdens ende møter dem Aslan, denne gangen inom form eller gestalt från et lam. Ifølge narniansk kronologi er dette den femte boka inom serien.

I Sølvstolen (1953) må Eustace og hans skolevenninne Jill Pole reise til kjempene inom nord og deretter til underverdenen for å befri prins Rilian fra et forhekset fangenskap. Den melankolske myrvrikkeren Dysterpytt er ett hovedperson inom boka. Ifølge narniansk kronologi er dette den sjette boka inom serien.

Hesten og hans gutt (1954) skiller seg fra dem andre bøkene inom följd ved at detta ikke er noen portalreiser fra vår verden. Shasta og Aravis rømmer til Narnia fra slaveri og tvangsekteskap inom nabolandet Calormen, sammen tillsammans dem talende hestene Bri og Hwin. Boka er skjemmet från at fiendene inom Calormen således tydelig er modellert etter arabisk tradition, dock er ellers ett spennende dannelseshistorie. Ifølge narniansk kronologi er dette den tredjeplats boka inom följd, inom og tillsammans at den foregår samtidig tillsammans med siste kapittel inom Løven, heksa og klesskapet.

Drømmen angående Narnia (1955) begynner inom London omkring 1900. Polly og Digory oppdager enstaka teknikk for å hoppe mellom verdener, vekker ei sovende heks og kommer til ett tom verden hvor dem blir vitne til at ei løve skaper denne verdenen ved å synge den fram. Ifølge narniansk kronologi er dette den første boka inom följd. Fordi den røper og forklarer domstol likt forekommer inom Løven, heksa og klesskapet, förmå den like gjerne leses etter denne.

Den siste striden (1956) samler sju från dem åtte barna fra tidligere bøker, mens Narnia er inom ferd tillsammans å bryte sammen vid enstaka måte liksom ligner kristne beskrivelser från endetiden: falske profeter og løgnaktige ledere. Etter kamp mot fiendene leder Aslan sine venner til ett färsk, fredelig versjon från Narnia, «høyere opp og lenger inn».

Serien ble oversatt från Tormod Haugen og utgitt inom Gyldendals Luna-serie fra 1978 til 1984. Bøkene besitter siden vært gitt ut inom flere utgaver. Pauline Baynes’ illustrasjoner besitter vært tillsammans inom utgavene siden 2002.

Løven, heksa og klesskapet hadde tidligere vært utgitt inom 1967 vid Lunde forlag, oversatt från Aase Skagen.

Den første TV-versjonen, enstaka ITV-serie inom ti episoder basert vid Løven, heksa og klesskapet, er tapt.

En amerikansk tegnefilm fra 1979 basert vid Løven, heksa og klesskapet, sendt vid CBS, vant enstaka Emmy-pris.

BBC lagde tre sesonger tillsammans med TV-serien Drømmen angående Narnia inom 1988–1990, basert vid fire från bøkene: Løven, heksa og klesskapet, Prins Caspian, Reisen til detta ytterste hav og Sølvstolen.

Filmserien The Chronicles of Narnia, hvor Disney-konsernet deltok vid produksjonssiden, laget tre filmer: Løven, heksa og klesskapet (2005), Prins Caspian (2008) og Reisen til detta ytterste hav (2010).

Siden 2018 äger Netflix eid rettighetene til å lage nye Narnia-filmer.

• Løven, heksa og klesskapet (The Lion, the Witch and the Wardrobe), 1950
• Prins Caspian (Prince Caspian), 1951
• Reisen til detta ytterste hav (The Voyage of the Dawn Treader), 1952
• Sølvstolen (The Silver Chair), 1953
• Hesten og hans gutt (The Horse and His Boy), 1954
• Drømmen ifall Narnia (The Magican’s Nephew), 1955
• Den siste striden (The gods Battle), 1956

• NarniaWeb, ei nettside for nyheter og diskusjoner angående bøkene

• Bjørn Are Davidsen. Legenden ifall Narnia : från C.S. Lewis. Lunde forlag, 2005. Studiehefte ifall kristne tema inom bøker og rulle. fransk artikel heftet hos nb.no
• Paul F. Ford. Companion to Narnia. Harper San Francisco, 1994
• Morten Haugen. «Løven från Juda inom eventyrland: angående Narniabøkene från C.S. Lewis». Prismet, nr 3, 1991. fransk artikel artikkelen hos nb.no
• C.S. Lewis. En läsning ifall narnianere: Løven, heksa og dem andre. Gyldendal, 1995. Et illustert leksikon for små människor ifall skikkelser fra bøkene. fransk artikel boka hos nb.no
• Oskar Skarsaune. Myte og virkelighet: enstaka innføring inom C.S. Lewis' liv og forfatterskap. Credo forlag, 1995. fransk artikel boka hos nb.no
• Ying Toijer-Nilsson. Tro og tvil inom moderne barnelitteratur. Gyldendal, 1980. Side 93-99. fransk artikel boka hos nb.no
• Rowan Williams. The lion's world, a journey into the heart of Narnia. SPCK, London, 2012

Skrevet av:

slutligen oppdatert:

, titta alle endringer

Vil ni sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn inom litteraturlisten din: Haugen, Morten O.: Narnia inom Store norske leksikon vid snl.no. Hentet fra https://snl.no/Narnia